Hyperhidrose - overdreven svette

Skrevet av: Sandra Eriksson Mirkovic, Autorisert lege med spesialinteresse for hyperhidrose.

Hyperhidrose, sterk/ overdreven svette, er en sykdom som påvirker anslagsvis 1-3% av befolkningen. Det er like vanlig hos menn som hos kvinner. Det kan være nesten hvor som helst på kroppen. Mange tror at man bare kan svett mye i en slik hender eller under armerne, men problemene kan like godt treffe hodet, lyske, bryst/ryg, føtter eller til og med hele kroppen. Noen ganger forsvinner symptomerne med alderen. Noen ganger blir de verre op i årene. Hyperhidrose er ikke synlig på noen blodprøver, og de ser vanligvis ut som vanlig selv om du har mye problemer. Noen ganger kan det være andre grunner til at du svetter mye, og behandlinger tilgjengelig for hyperhidrose er ikke kurativ, men kan bare redusere symptom på svette. Det er viktig at du går til en lege eller en dermatolog og få diagnostisert hyperhidrose og ikke selvdiagnosticerer hjemme.

Det er problemer i sunnhetssektoren i dag: hyperhidrose blir ikke tatt på alvor. Det er også mye uvitenhet i sunnhetssektoren. For å få god behandling og riktig diagnose, er det derfor en god idé å oppsøke svetteklinikker eller dermatologer for at få satt en diagnose og for at få hjælp at få en ordentlig livskvalitet. I norge er der desværre dårlige muligheter for behandling igjennem det offentlige sykehusvesendet men der er private svetteklinikker der tilbyr behandling og konsultation med specialleger. Nogen gange kan behandlingen blive betald av folketrygden men i de fleste tilfælde må man regne med at betale behandlingen sjøl. Der er også private svetteklinikker i Stockholm og København som man kan henvende sig til.

Hvis du har hyperhidrose, kan du alltid prøve præparater med Aluminiumklorid, de er tilgjengelig uten resept på apoteket. Der som dette ikke virker, som ofte er tilfelle når du har hyperhidrose, kan botulinumtoksin eller "botox" sprøytes inn i huden på de kroppsdeler du svetter fra. Det er en effektiv behandling, men må gjentas et par ganger i året. Man kan også få tabletter, for eksempel, Dridase av sin fastlege eller specialist men de har ofte bivirkninger da de virker generellt uttørkende. Der er også en bivirkningsprofil der fraråder langvarig bruk av disse tabletterne. En ny behandlingsform som bliver brugt på nogle private klinikken, for eksempel Svedklinikken i København heter miraDry. Det er hittil bare blitt testet på armhulene, hvor man ser at behandlingen kan gi varige resultater og en permanent reduksjon av svette med ca 70-85 %. Denne metoden benytter mikrobølger for å "koke" svettekjertlene.

På hånd -og / eller fotsvette, kan du bruke et apparat som bruker metoden Iontophorese som er en behandling som kan utføres i hjemmet.

Hvis du svetter under armene, slik kan du prøve aluminiumklorid der er tilgjengelig på apoteket uten recept. Man kan gjøre bruk av Botox injeksjoner gitt på specialklinikker og der beregner man effekt i ca 3-12 måneder. Man kan prøve miraDry hvis du finner en klinikk som har apparaten. Det er også en operasjon "aksillær evakuering", som tar bort svettekjertlene, men det kan forårsake permanent arrdannelse og hevelse i området. Slike ting bør diskuteres med en plastikkirurg eller speciallege. Iontoforese har ikke vist seg å fungere godt mot svette under armene uten er fremst for svette på hænder -og / eller føtter.

Svetter du fra hode, rygg, lyske, rumpe, bryst eller flere store områder av kroppen, kan du prøve Aluminiumklorid. Ellers kan man prøve å kombinere tablettbehandling med Dridase med injeksjonsbehandling med botulinumtoksin. Dette bør diskuteres med en speciallege eller en dermatolog på en svetteklinikk. Isolert hånd -og fotsvette kan med god effekt behandles med botulinumtoksin, men det er bare noen få klinikker i landet som gjør disse behandlingene. I ventetiden på en behandling eller mellom behandlingerne er Iontophorese et godt alternativ.

Ti vanlige spørsmål om hyperhidrose - overdreven svetting

1. Hvem får hyperhidrose?

Svar: Man kan si at det finnes to hovedformer av hyperhidrose – den som rammer ungdommer og den som kommer senere i livet. Menn og kvinner rammes i omtrent samme utstrekning. Når barn rammes, er det oftest på hender og føtter, deretter kommer armhuler og eventuelt lysken/baken i tenårene, og ansiktssvetting eller mer generell svetting når man blir eldre. Men det finnes også kombinasjoner av dette.

2. Kan man «vokse av seg» hyperhidrose?

Svar: Ja, hyperhidrose kan forsvinne med tiden. Hyperhidrose kan også forverres eller forandres med tiden, for eksempel ved å skifte område på kroppen.

3. Hvordan stiller man diagnosen hyperhidrose?

Svar: Det finnes ingen blodprøver eller objektive målinger som kan si hvem som lider av hyperhidrose. Man lytter til pasientens fortelling, og iblant kan man også se svettingen. Dette styrker diagnosen, men er ikke obligatorisk for å få diagnosen hyperhidrose. Som støtte brukes det ofte ulike typer formler som HDSS (Hyperhidrosis Severity Scale) og DLQI (Dermatology Life Quality Index).

4. Hva kan jeg gjøre selv for å bli kvitt hyperhidrose?

Svar: Hyperhidrose er en fysisk sykdom, som diabetes eller hvilken som helst annen sykdom. Stress kan selvsagt forverre symptomene, men dette er ikke årsaken til at man får hyperhidrose. Det samme gjelder for overvekt. Man kan selvsagt svette mer hvis man må anstrenge seg mye når man beveger seg, men det er ikke årsaken til sykdommen. Mange overvektige svetter svært lite, og det finnes mange slanke personer som lider av hyperhidrose. Det å ha generell god helse gjør det lettere å håndtere hyperhidrosen, men legg aldri skylden på deg selv eller andre som lider av hyperhidrose for at man rammes av overdreven svetting.

5. Hvordan vet man om man har hyperhidrose?

Svar: Det er en diagnose som må stilles av lege. Man kan selvsagt lese seg til mye på nettet i ulike fora og så videre, men det finnes også andre årsaker til at man svetter mye. Man bør derfor oppsøke lege for å gjennomgå nødvendige undersøkelser og prøver for å utelukke andre årsaker til at man svetter for mye. Dette er viktig for ikke å gå glipp av andre diagnoser som krever annen behandling.

6. Jeg har lest på nettet om hyperhidrose og spurte om råd på min helsestasjon. De sa at det ikke er noe som kan gjøres. Stemmer det?

Svar: Nei, det stemmer virkelig ikke! Det er et beklagelig faktum at kunnskapen om hyperhidrose er liten, både i befolkningen og dessverre også innenfor legestanden. Hyperhidrose er en glemt diagnose, og selv jeg som lege treffer ofte kolleger som ikke har hørt snakk om diagnosen eller at det finnes behandling for den. Det at overdreven svetting er så stigmatisert, gjør ikke det hele noe bedre. Men det går mot lysere tider. Jeg merker at yngre kolleger i stadig større grad har hørt snakk om diagnosen, selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid.

7. Finnes det noe botemiddel for hyperhidrose?

Svar: De fleste behandlinger som finnes i dag er symptomlindrende behandlinger. De retter seg altså inn på å lindre symptomene, og ikke på å kurere selve sykdommen. MiraDry er en relativt ny behandlingsform som benytter seg av mikrobølger. Denne metoden er for det meste testet for behandling av hyperhidrose i armhulene, og man tror at det er en metode som kan gi et permanent resultat. For å være sikker på virkningen, kreves det langvarig oppfølging. Tidligere gjorde man såkalte sympatektomier, der man kuttet nervetråder for å minske svetting eller rødming. Det ga et permanent resultat, men mange fikk problemer med kompensatorisk svetting på store deler av kroppen i ettertid. Vi fraråder sterkt denne typen behandling i de aller fleste tilfeller.

8. Jeg har hørt at man kan gi Botox mot hyperhidrose. Dette er jo en nervegift – er ikke det farlig?

Svar: Botox, eller Botulinumtoxin som det heter, er en velprøvd metode for behandling av blant annet hyperhidrose som har eksistert i mange år. Man har funnet ut at behandling med Botox gir noen kortsiktige bivirkninger, men ingen langvarige eller alvorlige bivirkninger. Med de veldig utspedde dosene som brukes i behandlingen, er Botox et ganske «snilt» legemiddel fra et bivirkningssynspunkt. Det finnes heller ingenting som tyder på at Botox skulle være kreftfremkallende, som mange er redde for. Botox er et stoff som lages av en spesiell type bakterier. Kroppen vår er vant til å håndtere bakterieangrep med de stoffene som bakteriene produserer. Kroppen har derfor en naturlig evne til å bryte ned Botox. Jeg pleier derfor, litt spøkefullt, å si at Botox kan klassifiseres som et naturlegemiddel. Man trenger altså ikke være redd for å selv få behandling eller la barna sine få behandling med Botox, så lenge behandlingen skjer i samråd med lege og ut fra korrekt indikasjon. For de som fortsatt tviler, pleier jeg å si; les i vei! Men les fakta. Ikke les på alarmistiske forum på Internett.

9. Iontoforese, fungerer det virkelig? Jeg synes at det høres ut som et ”påfunn”. Hvordan virker det egentlig?

Svar: Ja, studier viser at iontoforese er svært effektivt for å behandle hyperhidrose – først og fremst på hender, føtter og i armhulene. Opptil 90 % av pasientene kan få en god effekt av behandlingen, men det kreves at man legger en del tid på det i begynnelsen, slik at man får til riktige innstillinger. Man vet ikke helt hvordan det fungerer, men tror at det er ionene i vannet som lager en mekanisk ”blokkering” som hindrer svetten i å komme ut.

10. Hva gjør dere for å spre kunnskap om hyperhidrose? Hva kan jeg gjøre?

Svar: Vi har dels vår hjemmeside: www.hidroxa.com, der vi skriver om hyperhidrose og ulike behandlingsmetoder. Der har vi også en blogg. Vi forsøker å bli stadig mer aktive på sosiale medier som Instagram og Facebook. Jeg, Sandra Eriksson Mirkovic, har sammen med Emmili Yoshiguchi som lider av hyperhidrose en podcast der vi prater om hyperhidrose og alt som hører til – «Svettpodden». Som pasient med hyperhidrose eller pårørende kan du melde deg inn i pasientforeningen for hyperhidrose. Du trenger ikke være aktivt medlem, men det øker muligheten for å drive spørsmålet om pasienter med hyperhidrose har rett til statlig finansiert behandling i Sverige. Snakk gjerne om plagene dine med venner og kjente for å hjelpe til med å normalisere diagnosen, hvis du har mot til det. Som pårørende er det viktig å ikke anklage den som lider av hyperhidrose for å være ansvarlig for å ha blitt rammet: ”Det er fordi du stresser”, ”det er fordi du er tjukk” m.m. Sammen kan vi utgjøre en forskjell, og sørge for at alle som lider av hyperhidrose får en diagnose, korrekt informasjon og riktig hjelp.

Skrevet av: Sandra Eriksson Mirkovic, Autorisert lege med spesialinteresse for hyperhidrose.